13 spådommer frem til 2020

Vi lever i en verden der usikkerhet råder, men hva vil skje frem til 2020 og hvordan vil dette påvirke ditt liv og dine valg?

Jeg har sett inn i fremtiden og spår både store og små hendelser.

  1. Donald Trump blir USA`s president. Han vil splitte amerikanerne og lede landet inn i et økonomisk kaos. USA`s utenrikspolitikk vil preges av krig. Donald Trump vil bli USA`s siste regjerende president slik vi kjenner USA.
  2. EU-rakner. Valget om EU i England vil være splittet. Om man skal melde seg ut eller ikke kommer til å være marginale, men det er nok til å lage en bølge av protester mot EU i Europa. Nei-siden vil til slutt vinne. 
  3. Hellas nekter å betale avdragene til IMF igjen, men denne gangen vil det faktisk skje. Hellas kommer til å innføre gammel valuta og melde seg ut av EU. Dette vil føre til stor politisk uro i Europa, der økonomien allerede er på bristepunktet. Diplomatiske kriser og mulig krig mellom enkelte stater kan ikke utelukkes.
  4. Global finanskrise. Denne gangen verre enn 2008 og kan sammenlignes med børskrakket på 30-tallet. Folk må gå fra sine hjem og flere banker vil gå under. Også i Norge. Staten vil ikke trå til med oljepenger slik som ved forrige krise. I dragsuget vil mektige og innflytelsesrike personer forsvinne og sjokkerende korrupsjonssaker vil prege nyhetsbildet.  Nyskapende personer vil ta deres stilling. Det til det bedre.
  5.  I Norge vil det bli regjeringsskifte. Høyre og FRP kommer til å gjøres tidenes dårligste valg som følge av økt fattigdom og arbeidsledighet. Overbevisningen i opinionen om at det er asylsøkere som sørger for svekket norsk økonomi vil avta. Arbeiderpartiet vil på nytt få statsministeren, men Jonas Gahr Støre blir ikke Norges nye statsminister. 
  6. Det vil bli blodige kamper mellom nazister og opprørere i Oslo`s gater. Myndighetene vil slite med å holde opptøyene i sjakk.
  7. Joshua French vil dø innesperret i fengsel i Kongo.
  8. Verden vil få et oppsiktsvekkende nytt syn på den globale oppvarmingen da det vil komme fram at mennesket har lite makt over klodens klimaendringer. På sikt vil det vokse en debatt om hvordan mennesket skal tilpasse seg kloden istedenfor å begrense menneskets frihet fordi kloden endrer sitt klima.  
  9. Vesten vil oppleve en ny storstilt terroraksjon, men ikke fra Midtøsten. Likevel vil flere muslimer integreres i vår samfunn. Europa vil bli ytterligere delt.
  10. ABB vil slippe ut en bok og tjene millioner.
  11. Mullah Krekar vil fortsatt bo i Norge. Dette vil provosere så mye at flere politikere, også utenom de utenfor FRP vil oppfordre til brudd på EMK for å få han ut.
  12.  Vi vil kunne bevise utenomjordisk liv på en planet utenfor vårt solsystem.
  13. Store multinasjonale selskaper vil bli enda mektigere enn det de er i dag. Dette betyr svekket ytringsfrihet og flere vil innse at dette har blitt en trussel mot menneskets frihet. Dette vil tydeliggjøres mot slutten av 2020, men demokratiet vil til slutt vinne over den lukkede eliten. 

Skipress og ski-ukulturen i skolen


Mine gamle ski fra skoletiden brant opp i dag. Det var en fantastisk følelse. 

Arve Hjellseth skriver i Dagbladet en kronikk om skidager på skolen. På en pen måte angriper han den norske skikulturen og det udiskutable ansvaret nordmenn har for å opprettholde det faktum at nordmenn er født med ski på beina.

Trolig er jeg ikke norsk, selv om jeg er født i Norge og begge mine foreldre er etnisk norske.

For meg personlig traff denne kronikken spikeren på hode.

Jeg husker selv da jeg var skolegutt. Skidagene måtte arrangeres, om så verden gikk under. Skidag på skolen, konkurranser med diplom og medaljer. Og enda mer seriøse konkurranser på Lygna, men også «koseturer» til Lushaughytta. Det var tross alt ikke noe som het dårlig vær, bare dårlig klær.

Det ble til og med arrangert skidag på søndager. Som kompensasjon fikk vi en ekstra fridag midt i uka. Jeg tipper det var flere foreldre som rev seg i håret av den ordningen.

Det skal bli så godt å si det jeg skal si nå:  jeg hatet disse skidagene.

-Jeg ble aldri best, men aldri dårligst heller. Jeg brydde meg ikke. 

På barneskolen var det flere skidager hvert år. Jeg grudde meg like mye hver gang. Ikke fordi jeg ikke mestret å gå på ski, ikke fordi mine foreldre ikke hadde råd til ski og jeg var heller aldri utsatt for mobbing. Det var rett og slett dritt kjedelig.

Med arrangementene fulgte det også automatisk et mestringspress i skiløypa som jeg aldri har følt meg forenelig med. Jeg deltok. Ble aldri best, men aldri dårligst heller. Men jeg brydde meg ikke. Jeg gjorde bare det skolen og læreren krevde. Egentlig ville jeg bare bli ferdig med dagen.

Jeg var skoleelev i årene etter OL94 på Lillehammer. Å si at man ikke likte ski eller konkurransene knyttet til ski var tabu. Det var verre enn å banne i kirka eller å være naken i guttedusjen fordi det var flaut å vise at man hadde utviklet kjønnshår.

Lærerstaben ble dessuten nesten personlig fornærmet dersom man mente noe negativt om skidagene. Alle måtte forstå at ski var noe alle drev med. Både på skolen og i fritiden. Jeg følte meg dum fordi jeg ikke av egen frivillighet tråkket rundt i nabolaget, på ski.

På barneskolen var det umulig å skulke skidagene. Å si at en var syk hjalp ikke. Jeg ble gjennomskuet.

-Å ødelegge skiene kan sammenlignes med 150 timers terapi hos psykolog 

I 7.klasse husker jeg at mine røde Madshus langrennsski fikk gjennomgå. Det var den siste skidagen dette året, tidlig på våren, og jeg var snart ferdig på barneskolen.

Da jeg skulle gå hjem hadde solen smeltet vekk snøen på veien. Det var asfalt og grus. Helt frivillig for første gang, tok jeg på meg skiene og gikk hjem fra skolen - på asfalt og grus.

Å høre den knasende lyden av ski som gnisset mot grus og asfalt kan sammenlignes med 150 timers terapi hos psykolog, eventuelt et par sterke overdoser med Seroxat. (lykkepiller).

Vel hjemme var skiene naturlig nok ødelagt. Forøvrig har jeg aldri hatt ski på beina siden den gang.

Hver eneste skidag ble skulket på ungdomskolen. At jeg fikk ugyldig fravær for dette føltes bare som en ekstra befrielse.

-Skolene har fortsatt liten eller ingen forståelse

Mange år senere, nå som jeg selv har barn som er i barneskolealder har jeg gruet meg på min sønns vegne. Skipresset.  

Enkelte mener at barna blir det motsatte av hva foreldrene er. Det er nok noe i det.

Guttungen hjemme elsker ski og gleder seg til hver eneste skidag. Det er jeg glad for, for da slipper han å grue seg til skidagene, slik som jeg gjorde.

Men når det er sagt, det er ikke mye som har endret seg siden den gang jeg var skoleelev.

Det vises liten eller ingen forståelse til at ski ikke nødvendigvis er noe alle bruker på i fritiden. Og ski må foreldrene skaffe selv, uten diskusjon. Det står tross alt på lekseplanen at alle må ta med ski på skidagene.

-Siderumpa norsk kultur og indoktrinert normal 

For foreldre med dårlig økonomi er det godt med bruktbutikker. For sportsforretningene er det god butikk.

For de som ikke mestrer å gå på ski, eller de som veldig enkelt hater ski eller synes konkurransepresset blir for stort, eller som ikke har råd til ski, blir skoledagen ødelagt.

Skolene glemmer gratisskoleprinsippet. Skolene sørger for kjøpepress og i verste fall mobbing.

Skal skolene ha skidag, må skolene ha det nødvendige utstyret selv. Det være seg ski, skøyter, akebrett eller annet utstyr skolene trenger på slike aktivitetsdager.

Skidagene er en ukultur som vi nordmenn blir tvunget til å oppfostre videre og jeg har aldri forstått hvorfor vi nordmenn er så opptatt av denne idretten.

Ski er tross alt en liten idrett globalt og den norske skolen har liten interesse i å arrangere aktivitetsdager i månedene det ikke er snø.

Trolig handler det om kultur og en fordummende indoktrinert normal som sier at slik er det bare, men slike normaler ekskluderer mange.

I dag døde mine gamle ski for godt. Jeg tente på dem, og det føltes fortsatt like befriende som i 7.klasse.  

#ski #skidag #skole #kjøpepress #idrett #kultur #kronikk #meninger 

9,5% mindre til de arbeidsledige



Media har vært relativt daffe med å se på  saken om feriepengene som fjernes fra arbeidsledige og hvilke konsekvenser dette får for de som nylig har mistet jobben. Litt rart siden arbeidsledigheten øker.

Siste artikkel om saken er fra 2014 og den var relativt begrenset, derfor har jeg innhentet litt informasjon som viser hva dette betyr for de som går på dagpenger og hvilke lover som gjelder. Det er også en del usikkerhet rundt hvordan denne ordningen fungerte og når den nye regelen ble gjeldene.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson kunngjorde i fjor at regjeringen hadde fjernet feriepengene som man tjener opp ved arbeidsledighet. Dette ble gjeldene fra 01.01.2015, men hva betyr dette for deg som får dagpenger?

I månedsskiftet januar/februar i år fikk alle utbetalt feriepenger fra NAV for 2014. Feriepengesatsen for deg som var arbeidsledig var på 9,5% av hva du mottok fra NAV.

Hvis du hadde 300.000 i dagpenger i 2014 fikk du utbetalt 9,5% av denne summen, eller som i dette eksempelet 28500,- i feriepenger i tillegg til ordinære dagpenger. Det er dette det nå er slutt på.

Hvis regjeringen ikke hadde stoppet utbetalingen av feriepenger ville de som mottar dagpenger i år (2015) ha fått 9,5% av mottatt arbeidsledighetstrygd i månedsskiftet januar/februar 2016. Slik blir det altså ikke.

Staten sparer om lag en milliard kroner på dette.

Regjeringen har veldig enkelt med et pennestrøk fjernet 9,5% av din inntekt ved arbeidsledighet, ved siden av at du allerede har mistet 37,6 prosent av din lønn fra din arbeidsgiver.

Du får 62,4% av din tidligere lønn fra nav. Nå uten 9,5 % feriepenger. 

De svakeste blir svakere

Konsekvensen er veldig enkel. De som har mistet sin faste inntekt får enda mindre å rutte med ved arbeidsledighet. Når feriepengene forsvinner, blir muligheten til ferie med familie satt på vent.

Å leve fra hånd til munn blir enda tydeligere og gapet mellom fattig og de med «normal inntekt» vokser og de med sterkest økonomi får mer i form av skattelettelser.

De svakeste blir svakere. Samtidig som arbeidsledigheten øker vil de økonomiske utfordringene tilspisse seg. Kampen om jobbene blir hardere og mange må godta og gå ned i lønn. En ond sirkel starter og det er arbeidsfolket som må betale prisen. 

Under ser du skjermdump fra NAV. 

 

Les mer i arkivet » Mars 2016 » Februar 2016 » Mai 2015
Eivind

Eivind

29, Lunner

Blogger om det meste, men det blir lite rosa.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits